Hvorfor er det bare gjennom Lotto det er akseptert å bli rik eller på idrettsbanen det er lov å prestere ekstraoridinært? Når kan vi åpne egne skoler for de som er ekstremt gode innen andre ting enn sport? Når skal det bli lov å lykkes?
I fjor kunne vi være tilskuere til Skandinavias første astronaut i verdensrommet. Vi har kunnet følge forberedelsene, gjennomføringa og mange spennende historier i ettertid. Det er ingen tvil om at dette er stort og viktig.
Lars Lejonborg, Sveriges utdanningsminister, uttalte i forbindelse med landinga av romferga at når Christer Fuglesang kom til Sverige skulle han bli tatt imot som en stor idrettshelt – minst! Dette er vellyd i mine ører.
Vi vet at fokuset på idrettshelter og deres prestasjoner gjør til at mange unge blir aktive idrettsutøvere, noen med det mål å bli like gode som sine idoler. Kan det tenkes at dersom vi fokuserer på store prestasjoner innen teknologi og vitenskap generelt vil kunne inspirere og motivere unge til å i større grad interessere seg for disse tingene? Jeg mener ja, absolutt.
Det bør bli slutt på den tida der det kun er på idrettsbanen det er lov å lykkes. Det er ikke slik at det finnes en absolutt mengde kunnskap, slik at når noen blir veldig gode, så blir andre dårligere. Det er ikke slik at fordi Ole Gunnar Solskjær er god i fotball, så blir mange barn dårlige. Jeg håper det i framtida i enda større grad enn i dag skal være lov å lykkes, også på skolen! Misunneligheten hører på dette feltet ikke hjemme noe steds.
Lars Thomas Sønningdal, HSFT
